Ormekur til hest

Hva skal jeg bruke? Når skal jeg behandle? Burde jeg ta avføringsprøver?

I Norge behandles det aktivt mot hovedsakelig fire arter innvollsormer (endoparasitter). Spolorm hos føll og åringer, små og store strongylider hos primært voksne hester (de over to år) og bendelorm hos hester på permanente beiter. På grunn av resistensproblematikken i Norge i dag, har vi kun ett virkestoff om virker mot Strongylider, og to virkestoffer som tar spolorm. Vi har ingen virkestoff som tar begge deler lenger. Dersom parasitter blir resistente mot et virkestoff i medikamentene vi bruker, vil de være resistente mot alle medikamenter med det aktuelle virkestoffet. Å bytte til et annet produkt innenfor samme legemiddelgruppe vil derfor ikke ha noen hensikt.

Ulike typer endoparasitter:

De vanligste mage-tarm parasittene hos hest er spolorm, små strongylider og bendelorm. I tillegg finnes brems og lungeorm. Se slutten av artikkelen for å lese mer om de ulike endoparasittene.

  • Hestebremsen (Gastrophilus intestinialis)
  • Føllorm/trådorm: (Strongyloides westeri)
  • Spolorm (Parascaris equorum)
  • Piskeorm (Oxyuris equi)
  • Store strongylider (Strongyloides vulgaris)
  • Små strongylider (Cyathostomer)
  • Bendelorm (Anoplocephala perfoliata)
  • Ikter og lungeorm er påvist hos hest i Norge, men blir ikke omtalt videre.

Sykdom og symptomer:

Det er først og fremst under beitesesongen at hestene infiseres av innvollsparasitter. Beitene smittes gjennom avføring fra hester som inneholder parasittegg. Disse utvikles til larver. Når hestene beiter får de i seg larvene. Endoparasittene hos hest er avhengig av hesten for å leve og utvikle seg, men kan overleve på beite og i hypobiose i tarmveggen. Med hypobiose menes at parasitten går i dvale i tarmen til hesten. Dette gjelder først og fremst de små strongylidene. Larvene som kan overvintre i haugene med møkk på beitet til tross for kulde og snø, noe som innebærer at de larvene som finnes i beitet i slutten av beitesesongen, overlever vinteren og kan smitte hestene på sommeren året etterpå. Noen endoparasitter (store strongylider) beveger seg rundt inni hesten. Dvs at den trenger gjennom tarmslimhinnen og vandrer via blodet. Dette kan føre til blodpropper(tromber). Er hesten sterkt infisert kan det føre til diare, slapphet, kolikk, ødemer og ustø gange eller at tarmen rupturerer. Mindre akutte symptomer kan være matt pels, stor mage, kronisk diare eller avmagring.

Resistens og avføringsprøver:

At endoparasittene blir resistente betyr at de har nedsatt sensitivitet ovenfor virkestoffene i ormekurene. Dette skyldes for ofte behandlinger, feil tidspunkt for behandling og feil ormekur. Resistensen blant endoparasittene øker. Det er forsket mye på reistens blant norske hester og om få år vil det være enda færre preparater som fungerer mot parasittene. Per dags dato ser man resistens mot Panacur (benzomidazol) og Banminth (pyrimidinderivater) hos små strongylider og resistens mot Ivomec (makrosykliske laktoner) hos spolorm.

For å få en best mulig effekt av behandlingen man gir, rett tidspunkt, riktig preparat osv anbefales avføringsprøve. Man vet at ca 15 % av hestene står for ca.80 % av ormene. Det betyr at 70-80% av alle hester har ingen eller lite orm og behandles unødvendig. Ved å ta en avføringsprøve finner man ”synderen” og kan behandle hesten på riktig måte og dermed redusere smittepresset betydelig. Ved å ta en avføringsprøve finner man ikke bare ”synderen”, men man reduserer også bruken av ormekur og dermed bidrar til å holde resistensen på et lavt nivå. Man vil også få en pekepinn på smittefaren og statusen på beitene man bruker. I tillegg sparer man penger på unødvendig bruk av ormekur.

Det finnes ulike måter å teste for endoparasitter på. For å sjekke status for bendelorm i hesten kan man ta en blodprøve. Hesten lager nemlig antistoffer mot bendelormen. For å sjekke nivået av rundorm tar man en avføringsprøve. Da teller man antall rundormegg pr gram avføring. Dersom hesten har over 200 egg/g bør den behandles. Sammen danner disse to testene et bilde av hvor mye og hva slags endoparasitter hesten har. Veterinærinstituttet har gått i gang med et prosjekt for å kartlegge forekomsten av store strongylider i Norge. Dette er viktig for å vite hvor stort smittepresset er.

For å teste for resistens gjør man en eggreduksjonstest. Det vil si at man tar avføringsprøve før og etter behandling og ser om eggtallet reduseres ved behandling. Hvis eggreduksjonen er over 95% er det ikke resistens.

Ønsker du å ta avføringsprøver ta kontakt med veterinæren din. Avføringsprøvene taes av hver enkelt hest og skal ikke blandes med andre hesters avføring. Hesten bør ikke være behandlet de to siste månedene før prøvetaking. Avføringsprøven bør holdes kjølig til den sendes til laboratoriet. Eggproduksjonen er størst hos hoppene sent på sommeren. Føllene vil ofte ha en topp i eggproduksjonen i desember. Smittsomme stadier vil være høy i september/oktober i graset. Sammen med prøvesvaret får man ofte en anbefaling om hvordan man bør behandles hesten fremover.

Behandling mot endoparasitter

Prinsipper for behandling:

  • behandle på tidspunkt med best effekt
  • færrest mulig behandlinger for å oppnå målsetningen
  • aldri underdoser
  • behandle på basis av eggtelling av innsendte prøver

De ulike preparatene:

-Behandling mot Spolorm:

  • Panacur vet oralpasta
  • Banminth oralpasta

-Behandling mot små og store strongylider:

  • Ivomec vet oralpasta
  • Eraquell vet oralpasta

-Behandling mot bendelorm i tillegg til strongylider:

  • Equimax
  • Ivomec comp
  • Equest pramox

-Behandling mot bendelorm alene:

  • Droncit vet oralgel


Behandlingsregime:

Alder Vår Sommer Høst
Føll Panacur eller Banminth (5-6 uker etter beiteslipp).Man kan behandle mot strongylider 6 uker etter beiteslipp med Ivomec. Går de på beite mer enn 2 mnd gjenta behandling midt i sesongen. Behandle med Panacur eller Banminth ved beiteslutt. Ved mild høst vent til barfrost.Evt Ivomec comp.
Unghest (< 3 år) Behandle mot spolorm (Panacur) og mot strongylider (Ivomec) ved beiteslipp. Behandlingene bør gjøres med ca. 1 ukes mellomrom. Behandle på bakgrunn av eggtelling hvis over 2 mnd beitesesong Ved mild høst behandle med Panacur mot spolorm.Gi Icomec comp mot strongylider og bendelorm.
Voksne Ivomec Behandle på bakgrunn av eggtelling Behandle på bakgrunn av eggtelling. Evt behandle med Ivomec comp.
Avlshopper Ivomec kan gis første døgnet etter følling for å hindre smitte til føllet. Ellers følges regimet for voksne hester

 

Går hesten på permanent beite (brukt i 5 år eller mer til hest) skal det behandles mot bendelorm. Gjelder uansett alder.

Hest som går på gamle beiter skal behandles på høsten.

Behandle nye hester før flytting til ny stall dersom det er lenge siden den fikk ormekur.

Det er viktig å huske at parasittmidler ikke er 100% effektive.

Dersom du ønsker hjelp til å sette opp et fornuftig behandlingsregime for din stall er det bare å ta kontakt.

Forebyggende tiltak og forebygging:

  • Renhold av luftegårder
  • Redusert dyretetthet
  • Redusere bruk av enkelte beiter. Ved bruk over 5 år bør beite stå tomt en sesong.
  • Sambeite med f.eks småfe
  • Beiterotasjon
  • Ikke fôr hesten rett på bakken

Informasjon om de ulike endoparasittene:

Hestebrems:

Voksne brems legger egg i hestens pels, spesielt bak framkneet. Eggene tas opp i hesten når hesten slikker seg. Larvene kan gjøre skade i magesekken.

Føllorm/trådorm:

Denne ormen er svært liten. Den borer seg gjennom huden og følger blodet til tarmen. Infkesjon kan også skje via morsmelken. Om føllet får i seg store mengder kan føllene få diare og feber.

Spolorm:

Sees hovedsakelig hos føll og unghest. Størst problem i nedbeitede områder og luftgårder. Man antar at ca 2,5 % av alle 1-åringer har spolorm i tynntarmen.  Det sies at dyrene ofte utvikler en viss immunitet etter infeksjon. Denne ormen er den største og kan bli hele 30 cm lang. Spolorm smitter ved inntak av gras på beite. Larvene vandrer ut av tarmen og via blodet til lever og lunger før de svelges og er tilbake i tarmen hvor de utvikles til voksne ormer.

Piskeorm:

Piskeorm smitter via larver på beite og lever i tykktarmen. De kan også feste seg i endetarmsåpningen og føre til halekløe.

Strongylider:

Det finnes små og store strongylider. Begge smitter via larver i graset. Larvene søker seg opp til toppen av grasstråene slik at det er lettere å bli spist av hesten. Det vil være høyest forekomst av larver på høsten.

Store strongylider lever i stortarmen og blindtramen. Larvene gjennomfører en liten vandring før de er tilbake i tarmen. Faren med denne vandringen er at larvene setter seg fast i blodkar og stopper blodtilførselen til tarmen.

Små strongylider går inn i en hvilefase i hestens tarm. I denne fasen har ormekur liten effekt. Dersom alle larvene våkner til liv samtidig kan dette gi problemer i hestens tarm som diare, mangel på proteiner som fører til slapphet og ødemer.

Bendelorm:

Denne ormen oppholder seg i blindtarm og bakre del av tynntarmen. Ormen trenger en mellomvert for å utvikle seg. Dette er jordmidd. Eggene som skilles ut med avføringen til hesten tas opp av jordmidden og her bruker de 4 måneder på å utvikle seg. Så spiser hesten midden i graset. Ormen kan påvirke tarmbevegelsene. Ormen sees hyppigere på gamle permanente beiter.

For mer informasjon om endoparasittene kan man ta en titt på denne artikkelen.

På Legemiddelverket sine sider kan man finne ekstra informasjon om behandling mot innvollsparasitter hos hest.